Sultne barn lærer ikke!

Dette bildet er spesielt. Vi kom på denne skolen, og oppdaget at så mange barn gikk hele dagen uten mat fordi foreldrene ikke kunne betale for det. I stedet satt de i klasserommet og så på at de andre spiste. Det ble starten på prosjektet "Sultne barn lærer ikke". Barna i gruppa foran, opp til 4. klasse i folkeskolen, får nå maten betalt av oss. De bak - fra 4. til 7. klasse, går fortsatt uten mat hele dagen. Vi klarer ikke å betale for mer enn 500 barn foreløpig på denne skolen, men har nå nesten 100 barn totalt i vårt prosjekt 450 kroner året for to måltider daglig.

Tilbake til forsiden


Samme mat til lunch hver dag - maisgrøt og bønner!

Posho og bønner - ja takk!

To måltider om dagen er det viktigste. Det kunne sikkert smakt med mer variasjon, men i skolene er det stort sett likt. Maisvelling til frokost, maisgrøt, lokalt kallt posho, og bønner til lunch. Slik så mange i Uganda må leve på, den billigste maten. Ris koster det dobbelte av mais, bønnene er billige og rike på stoffer kroppen trenger. Maten produseres i store kjeler, elevene står pent i kø og får sin porsjon. Det spises med fingrene, og etterpå leverer de pent inn sine tallerkner og vasker hendene igjen slik de gjorde før de begynte å spise. Skolematordningen på skoler der elevene er fra 7 om morgenen til 16.30 - 17.00 om kvelden. Skolestart når sola står opp, hjemme rett før sola går ned igjen.

180 kilo mat på en sykkel

Har du en sykkel kan du også være en aktør i transport-bransjen! Som denne karen som transporterte varer fra engros-markedet for oss. Tre 50-kilos sekker med mais, ris og sukker, 30 kilo med andre varer. Det ble kontrollert og trygt fraktet kilometrene til barnehjemmet vi hjalp denne dagen. Og det ga en "god" inntekt for en svært service-minded transportør i downtown Kamala denne dagen.

En annen type mat-tilsyn!

Desverre er korrupsjon og lureri vanlig i et fattig land som Uganda. Du har alltid måtte være litt smart for å klare deg, og det sitter i hos mange. Derfor har vi regelmessig uanmeldte besøk på skolene rundt lunch-tider for å sjekke at barna får den maten de skal ha, riktige mengder og at de som står i kø for maten er de vi har betalt for. Vi opplevde enkelte forsøk på lureri i starten, nå vet de at kontrollen kommer og har alt på stell. Men det er trist når du oppdager at en overlærer har bedt om at porsjonene med mais reduseres litt for hvert barn så han kan ta med seg en sekk med mais hjem. Han kommer aldri til å forsøke det igjen, da vet han at han ikke lenger har en jobb å gå til.

De som måtte se på andre spise

Disse barna var starten for vårt skolemat-prosjekt. Samlet i et klasserom for "de fattige" satt de og ventet på at vennene deres skulle spise seg mette. Vi var sjokkerte, men oppdaget raskt at slik var det på alle skoler. Som den mest naturlige ting av verden skilte de mellom dem som hadde råd eller ikke. Ingen betaling, ingen mat.
Tenk deg å være elev og komme med tom mage på skolen kl. 07.00, inn på klasserommet mens klassekamerater får frokosten. Lunch kl. 12.30 der de fleste får sin posho, mens du ser på, fortsatt like sulten. Hjem ved 5-tiden og forhåpentligvis er det noe mat på charcoalen - trekull-spannet som de fleste bruker til matlaging. Matoke - spisebananer - eller posho. Det er sjelden noe annet i de fattige områdene.

Utdeling i system

Matutdeling er en velorganisert aktivitet på skolene. De minste først, klassevis. På vei mot de som deler ut poshoen og bønnene står tønna med vaskevannet, slik at alle er rene på fingrene til de skal spise. Aldri ser vi støy eller krangel blant elevene som venter på sin tur. Deretter til en plass i skyggen for å få i seg maten, innlevering av tallerken og ny vasking av hendene. Den tiden du har igjen av pausen er din til lek og moro.

Her snakker vi store porsjoner

På skolene er det gjerne gjort avtaler med folk som kommer og lager og deler ut maten. De har også ansvaret for at de har nok ved til matlagingen. Til de store kjelene er det åpenbart bare trevirke som gjelder. Og det er store porsjoner som skal lages. Varmen i tillegg til de 30 gradene ute får svetten ut, men det er bare å holde ut i de røykfyllte rommene, som regel enkle vegger med bølgeblikktak som holder regnet ute, men også røyken inne. Det er trolig godt med frisk luft, uansett hvor varm den er, når kokinga er fullført.