Fra mishandlet til hverdagshelt - nå tør kvinner ta igjen!

Tilbake til forsiden


Maganda våget å ta kampen!

Vold mot kvinner og barn er et stort problem i Uganda. Både lovverk, oppfølging og konsekvenser av korrupsjon gjør at mange menn gjør omtrent som de vil uten konsekvenser. Det fikk vi også oppleve i hovedområdet der vi har mødrene og barna våre, i Kazinga. Det startet med en telefon på kvelden, om jeg kunne komme med bilen og hjelpe en av mødrene våre på sykehus. Hun var grovt mishandlet av den tidligere ektemannen, som fortsatt mente hun tilhørte han. Etter tre år borte fra henne og de tre barna, uten å hjelpe henne med en shilling, hadde han kommet tilbake den kvelden. Hun visste at han både hadde tatt seg et par nye «koner» og fått flere barn. Så da han forlangte sex, var svaret nei. Ikke av moralske grunner, langt derifra, men fordi hun fryktet å bli smittet av sykdommer.

Reaksjonen var grov mishandling, hun ble rett og slett banket opp, før han avsluttet med å brekke fingrene hennes så hun ikke kunne jobbe. Vi fikk henne til behandling, og det gikk fysisk bra. Det skremmende var hvordan ingen så noen mulighet eller ønsket å straffe mannen, slikt var jo så vanlig, og om de gikk til politiet skjedde det ingenting. Heldigvis hadde denne mishandlingen skjedd utendørs, slik lovverket er utformet er mishandling av ektefelle innendørs ikke straffbart.

Vi kunne ikke akseptere dette, og med kvinnens samtykke kontaktet vi politi, LC1 (den politisk valgte lokal-lederen) og også en advokat-støttegruppe i Kampala. Vi møttes, og politiet aksepterte å ta saken, uten «betaling». Resultatet ble at mannen ble straffet. Flott. Det var nok likevel mye viktigere at både offeret nå kan gå med hodet høyt, hun som våget å gå videre med en sak. Dessuten er hun blitt en rollemodell, vist andre og forteller andre at de ikke skal finne seg i mishandling. I vårt område i Kazinga er det blitt mye bedre. For vi har gjort det klart for alle at vi vil hjelpe sammen med advokat og politi om noen blir behandlet dårlig. Det ryktet har spredd seg, og virker åpenbart avskrekkende. Men Kazinga er en så liten del av Uganda, historiene er dessverre så altfor mange. Men hver vi kan hjelpe, hvert tilfelle som forhindres, er bedre enn å ikke gjøre noe. Og Maganda, kvinnen som våget, har det mye bedre nå.

Mishandling - den skjulte utfordringen

Det er store mørketall. Likevel - i løpet av ett år blir mer enn 40.000 tilfeller av grov kvinnemishandling politianmeldt i Uganda. Andre tall er mye verre. Så problemene er enorme, og apparatet til å hjelpe så lite utbygd. Som når det offentlig blir slått fast at 40 prosent av alle enker blir jagd bort av den avdøde mannens familie uten noenting, at hver femte døve kvinne er voldtatt i løpet av ett år, antall anmeldelser(og det er bare en liten del) av sex med mindreårige økte til 20.000 i året. Historiene er desverre mange.

Hva har å dette med Care4 Starving Children sitt arbeid for barna i slummen og fattigområder å gjøre? Jo, masse. For beste måte å endre på dette på er å gi kvinnene er posisjon. Det vi ser når mødre som har havnet nederst i det sosiale systemet løftes, så skjer det mye mer enn at de får et tryggere setd å bo. Barna begynner på skole. De får helsetjenester ved behov. De sulter ikke lenger. Når så barna også kommer hjem med bevisene på at de lykkes, skjer det noe med hele familiesituasjonen. En stolt mor blir en mor med selvtillit. Både i forhold til omgivelsene og til sin familie. De får troen på seg selv, og med det også å se verdiene og rettighetene de skal ha. Vi ser en stadig overraskende positiv utvikling på den måten. Det har også gjort av kvinner som aldri før trodde de var gode nok til en jobb, får jobber fordi de tror på seg selv.

Jeg er sikker på at når mange nok blir sterke nok, kan vi endre holdninger. I tillegg tar vi opp våre erfaringer om vi møter politikere, statsråder, byråkrater og ikke minst de lokale lederne. Vi skulle så gjerne sett lovverket bli bedre. Men det vil åpenbart ta tid. Og selv valgte kvinnelige parlamentsmedlemmer opplever trakassering fra kolleger, det sier noe om veien som gjenstår.

 

.