Care4 Starving Children - hver krone til formålet

Tilbake til forsiden

Livet i slummen

Du kjenner kloakklukta lenge før du møter menneskene der. De nederst på rangstigen i slummen. Alenemødre med HIV, mange av dem med små døtre. Om de er enker eller forlatt av mannen betyr ingenting. Guttene er stort sett tatt vare på av mannens familie. For mødrene og de små jentene er det brutal fattigdom som venter. Oftest legger de seg sultne om kvelden. Sykdommer som vi ikke lenger tenker på, kan koste jentene livet. Ikke er de vaksinert, og motstandskraften er liten. Medisin er i beste fall noen urter de tror skal hjelpe. Slik dør barn av malaria, som vi kurerer med tabletter. Inntektsmulighetene er nesten null. Kanskje er salget av kropp det sikreste, men som HIV-rammet er det bare menn med samme sykdom som er potensielle kunder, og det er ikke mye de vil betale for en hyggestund. Brutalt nok skjer aktiviteten så åpenlyst, mens ungene er midt oppe i det. Men mange av dem har andre og verre opplevelser, alt for mange av jentene opplever overgrep fra menn rusa på alkohol eller stoff. Dette er barn som skulle bodd trygt, spist seg mette og gått på skole hver dag. Men det er det ingen mulighet for, skolegang i Uganda koster penger som de ikke har. Derfor går de til grunne, de fleste barna som starter livet her. Vi ser få jenter som er eldre enn 8-10 år. Mødrene forteller enkelt at sykdom tok dem. Slik bare er det. Selvsagt kan du ikke oppleve dette uten å gjøre noe. Derfor ble vår viktigste oppgave barna i slummen. Nå har vi hjulpet rundt 200 små barn, nesten bare jenter, til et nytt liv. Vi kan gjøre som mødrene, og kalle det mirakler. Det er det de gjør når de legger seg på kne og takker sin Gud mest av alt for at deres barn ble funnet. Vi kan bare slå fast at behovet for hjelp er så stort, og at vi ikke kan gi opp. Fordi ingen barn fortjener å ha det vondt. Det gjør vondt å oppleve livet i slummen. Og vi kan hjelpe mange, ingen kan hjelpe alle. Men vi gjør så godt vi kan.

Hverdag uten framtid

Dette rommet nederst i slummen krever noen sine 60 kroner måneden i leie for. Simplere alternativer finner du ikke uten å ligge under åpen himmel. Det ble plassen til mor og datter. Et litt spesielt tilfelle, fordi mamma (i døråpningen med baby) tross sine plager har klart å lage seg en liten business. Omsetningen er ikke mange shillingene, kundene er få og fortjenesten liten. Men for henne er det starten på noe.Hun forlater ungene 05:00 om morgenen for å få kjøpe de få tomatene engros, og så har hun den lange dagen på å selge dem. Kanskje er dagsfortjenesten bare 1.000 - 2.000 shilling, 2 - 5 kroner, men det er et viktig alternativ til de andre inntektsmulighetene. Og butikken vokser, mesteparten av fortjenesten er for å øke innkjøpene. Men hun må aldri bli for suksessfull så lenge hun er i slummen, da blir hun raskt et offer for andres grådighet. Derfor var det viktig at hun kom seg vekk. Det skjedde. Nå har hun en salgsbod langs en trafikert vei, og jentene går på skole. Drømmen er å klare seg sjøl, ta seg av egne barn. Men det er langt fram.

Her kommer neste historie

Her kommer enda en histore